En av de bygningene jeg likte best var kanskje det Nasjonalmuseet.
Nasjonalmuseet på kveldstid. Bilde - meg selv.
Nasjonalmuseet ble etablert av den tsjekkiske teologen, mineralogen og botanikeren Kaspar Maria Sternberg. Hovedbygget, som man an se på bildet over, ble ikke bygget før mange år senere, av den Tsjekkiske arkitekten Josef Schulz. Museet ble påbegynnt i 1885, og stod ferdigstillt i 1891. Bygget ble forøvrig skadet under andre verdenskrig, på grunn av en bombe, men ingen av de historiske gjennstandene ble ødelagt. Bygget stod ferdigrestaurert i 1947, men ble på nytt skadet i 1968, under "Prahavåren", den politiske liberaliseringen av landet. Fronten av bygningen ble beskutt, noe som resulterte i flere hull og ødelagte skulpturer. Skadene ble fikset på, en man kan enda se tegn etter hendelsen, ettersom det ble brukt lysere sement til å tette igjen skuddhullene med.
Bilde fra innsiden av museet.
I dag rommer museet nesten 14 millioner gjennstander, alt fra gamle historiske objekter til nyere kunst og musikk. Vi var aldri inne i museet, men en skulle tro at det finnes noe her for enhver smak. Jeg synes bygget er utrolig vakkert, spesielt på kveldstid. Plasseringen er også veldig elegant og fin, og minner meg litt om slottet i Norge, der det ligger på toppen av Vaclav-plassen.
Museet, sett fra Vaclav-plassen. Bilde fra Wikipedia.
Flere bilder fra Praha:
Statue på Vaclav-plassen.
Klokketårnet. Man kan såvidt se mannen i rødt, som spillte på trompet da klokka klang.
Fine, elegante detaljer og farger.
Fin kuppel, rett ved Karlsbroen.
Tatt inne i St. Vitus katedralen.
Sofie på det museet for moderne kunst, ved siden av en skulptur laget av Karel Pauzer.
Ellers lot jeg meg virkelig fascinere av Alphonse Mucha, og av alle hans nydelige malerier og plakater:
Etter turen sitter jeg igjen med utrolig mange fine opplevelser og inntrykk. Praha er deffinitivt en by jeg kan tenke meg å dra tilbake til, og som jeg kommer til å huske i lang tid fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar